Data fra
Mat og industri

Norsk matindustri
Norsk matindustri
STATUS OG UTVIKLING
STATUS OG UTVIKLING
Struktur
Struktur
Sysselsetting
Sysselsetting
Bedrifter
Bedrifter
Industristruktur
Industristruktur
Regional betydning
Regional betydning
Kompetanse og utdanningsnivå
Kompetanse og utdanningsnivå
Produksjon og verdiskaping
Produksjon og verdiskaping
Produksjonsverdi
Produksjonsverdi
Verdiskapning
Verdiskapning
Lønnsomhet og investeringer
Lønnsomhet og investeringer
Lønnsomhetsindikatorer
Lønnsomhetsindikatorer
Lønnskostnader
Lønnskostnader
Investeringer
Investeringer
Handel med mat- og drikkevarer
Handel med mat- og drikkevarer
Handel med næringsmidler og drikkevarer (ekskl. sjømat)
Handel med næringsmidler og drikkevarer (ekskl. sjømat)
Handel med betydning for enkeltbransjene
Handel med betydning for enkeltbransjene
Status og utvikling i EUs matindustri
Status og utvikling i EUs matindustri
Trender og utvikling
Trender og utvikling

STATUS OG UTVIKLING

Norsk matindustri er den nest største industrigrenen på fastlandet, og har dermed en sentral rolle i norsk økonomi. Matindustriens bidrag til sysselsetting i distriktene er betydelig. Industrien har variert kompetase. Matindustrien står for en stor andel av matinustriens verdiskaping. For å kartlegge matinustriens utvikling følger vi en rekke produktivites- og lønnsomhetsidikatorer, der vi sammenligner disse med industrien totalt og øvrig industri, samt at vi ser hvordan de ulike næringene innen matindustrien utvikler seg i forhold til hverandre.

Undertemaer

Struktur

Hver femte ansatte i industrien, er sysselsatt i matindustrien. De siste årene har sysselsettingen i matindustrien vært stabil. Kjøtt og fiskeindustrien sysselsetter 45 prosent av de som jobber i matindustrien. Matindustrien består av om lag 2.000 bedrifter, mens industrien totalt består av ca 14.000 bedrifter. Nesten 50 prosent av de som er sysselsatte i matindustrien jobber i bedrifter med mer enn 100 ansatte. Meieribransjen er den bransjen som har flest ansatte per bedrift. Omlag 30 prosent av de som er sysselsatt i matindustrien, er lokalisert på østlandet. Kompetansenivåe i matindustrien varerer noe mellom ulike bransjer. Omlag 19 prosent har utdannelse på høyskolenivå, mens nesten 30 prosent har kun grunnskole. Andelen utenlandske sysselsatte i matindustrien er over 20 prosent. Gå til temasiden

Produksjon og verdiskaping

Matindustrien hadde en produksjonsverdi på 185,3 mrd. Kroner. De siste 10-15 årene har matindustrien hatt en svakere vekst i produksjonsverdien enn øvrig industri. Fisk- og kjøttbransjen står for nesten halvparten av produsksjonsverdien i matindustrien. Matindustrien har hatt en svakere økning i arbeidsproduktiviteten enn øvrig industri de siste 20 årene. Gå til temasiden

Lønnsomhet og investeringer

Konkurranseevnen avhenger av næringens lønnsomhet og dens mulighet til å belønne innsatsfaktorene. Siden 2003 har matindustrien hatt en lavere driftsmargin enn gjennomsnittet i industrien. De siste par årene har matindustrien hatt høyere totalrentabilitet enn industrien sett under ett. Lønnskostnadenes andel av bearbeidingsverdien er økende, men noe lavere i matindustrien enn i øvrig industri. FOM 2009 har bruttoinvesteringene i matindustrien ligget høyere enn øvrig industri. Gå til temasiden

Handel med mat- og drikkevarer

Import og eksport av matvarer er økende. Eksporten av fisk er betydelig, men omlag halvparten av eksportverdien fra Norge er ubearbeidet fisk. Den "industrielle" eksportverdien er 36,6 mrd. Kroner, mens den "industrielle" importverdien er 39,7 mrd. Kr. i 2014. Gå til temasiden

Status og utvikling i EUs matindustri

I flere av EU-landene er matindustrien en av de tre største industrigrenene. Mesteparten av produktene omsettes i de nasjonale og regionale markedene. Målt i omsetning er Tyskland, Frankrike, Italia, Storbritannia og Spania de største produsentene av mat- og drikkevarer i EU. Gå til temasiden